ingen elsker livet så høyt som en gammel mann

men når i livet skulle man:
være ung og bo i locos leilighet og jobbe et random sted (aka som man ikke brydde seg om, det værste alle vet er jo deltidsarbeidere som blir fulltidsarbeidere som blir skiftledere som plutselig tar bilder av ting på jobben, blir igjen etter stengetid, får kollegaene sine (les: jevnaldrende deltidsarbeidere) til å gjøre unødvendige ting som å polere alle glassene, brette teppene sånn og sånn osv.) uten noe annet å tenke på. nå begynner jeg å lure på om det kanskje er for sent. det er allerede for seint for meg å bli tatt for stripping på internasjonal dopfestival inkludert vold mot mindreårige, for eksempel. tross alt helsearbeider.

jada herregud jeg sitter jo bare her og klager som en gammel møy (riktig bruk av ord? neppe.) men det er jo også fordelen ved egen blogg heheheheheh

snakkes, nå skal jeg på sykehus og snakke med nyrepasienter.